La oss ære de som æres bør!
I 1711 gav Tormod Torfæus (født på Island, bosatt i Norge og studerte i København) ) ut den aller første norgeshistorien. Der gir han et spennende innblikk i hvordan Norge så ut på 1600-tallet. Han beskriver hele landet. Og om Unstad skriver han om fisk, irrgrønne fjell, bjørn og sauer, og de sistnevnte skal være ekstra store og feite.
Og, det er noe spesielt med sauene på Unstad. De blir virkelig ekstra store og feite. Bjørn har vi ikke lenger, Lofothesten og all skreien tok Bergen, men de irrgrønne fjellene har vi fortsatt og som sauene beiter i gjennom hele den lyse sommeren. Og så har vi Lofotlam som er blitt ei merkevare i hele landet.
Sauebønder har vi mindre av, og det gjelder for hele landet. Og vi blir færre og færre for hvert år som går. Men vi klorer oss fast og lever på nordavind og pur trass. Og sauene sender vi ut i de grønne liene år etter år, uansett hvor mye myndighetene og turistene og feriegjestene prøver å bli kvitt dem. For sauene våre skiter, og jaggu fiser de ikke også, og det skal de helst ikke gjøre. Ikke skal de ligge på veiene, og de pene blomstene i hagene til folk skal de heller ikke røre. Men er det noen som virkelig elsker, jeg mener virkelig elsker, gress og blomster så er det vel nettopp sauer. Og vi, sauebøndene, vi elsker dyrene våre og lever med dem og for dem, sjøl om myndighetene ikke vil vi skal leve av dem, slik våre forfedre måtte gjøre, for å greie å fø oss fram, og feriegjester, surfere og alle andre turister inkludert.
For hva hadde landet vårt vært, uten sauen? Da landet vårt var fattig, omtrent på den tida Torfæus levde, klarte folk seg med et par/tre sauer og en båt. Det var lykken og sjølberginga. (Har skrevet et dikt om det, «Sauedikt» nr. 56, 2021) Nå er mange av oss blitt rike, men mennesker har aldri greid å ete penger, uansett hvor mye de har forsøkt det opp gjennom historia. Det har stort sett endt med at de har sulta i hjel. (Ei fransk dronning foreslo riktignok at vi skulle ete kaker, men hun forsto dårlig hvordan næringskjeden virket. Torbjørn Egner viste her litt bedre innsikt. ) For hva skal vi med penger hvis vi ikke har mat å kjøpe for alle pengene våre? I dag er det «stor uro under himmelen» som en vis mann engang sa, og da trenger vi vel mat?
I mellomtiden kan vi stae sauebøndene skrive «sauedikt» og vente på at vinden snur. For sauen er det vakreste og fredeligste beitedyret vi kan ha her oppe i nordavinden og det irrgrønne gresset. Den gir oss klær, den gir oss sko, den gir oss såpe, den gir oss det nydelige sauekjøttet, og alt mulig annet. Inkludert et sabla arbeid med å passe den og mate den og spa møkk etter den gjennom vinteren. Og om somrene forsøke å hindre at ørna tar den, at de går seg fast i fjellet, og få dem fra å gå inn i hagene til alle de som er født i trua at det bare er de som eier verden. Ikke alltid det lykkes. For sauer, lik vi sauebønder, kan være svært så stae vesener. Og har vi noen gang tenkt over at det kanskje egentlig er sauen som prøver å gi oss litt visdom i ordtaket om at gresset alltid er grønnere på andre siden av gjerdet? For å gi oss litt vidsyn og visdom. Men nytter det? Lærer vi?
Og vi, sauebøndene, kan ikke gjøre så mye med det. Ikke stort annet enn å sette oss ned og skrive dikt. Om det fredsommeligste dyret i verden. Tenk på det, alle dere som nå ypper til krig i ene øyeblikket og sitter og mediterer i det neste. Ro dere ned. For ro finner dere ikke slik. Men hadde dere lært sauen å kjenne og skrevet dikt om den, hadde det nok hjulpet godt på sinnelaget. Og hvis vi hadde gitt sauen sin rettmessige plass i livene våre hadde det kanskje blitt fredeligere i verden. Den står frem som det eneste forbildet vi kan følge. Og vi, folket, burde snart stå opp og kreve at løvene foran Stortinget byttes ut. Hva har to krigerske løver i Norges hovedstad å gjøre? Og med ei stor øks i potene? I India, ja, der har de sitt naturlig habitat, men ikke i fredsnasjonen Norge. Nei, her har vi sauer. Så få disse løvene vekk og erstatt dem med sauer. To vakre, smellfeite, fredelige gammelnorske sauer. Den opprinnelige norske sauerasen. som har berget nasjonen under uår og krig. La oss få dem på sokkel. Og slik ære de som er verd ære!
Foto: Tone Teige